Karianne Hauge Aksland og Svein Arne Aksland driver Naturbakst i Haugesund. Her får alle gjestene et varmt smil og omtanke når de kommer på besøk. Foto: Solveig Lygre
Karianne Hauge Aksland og Svein Arne Aksland har gjort Naturbakst til et av de viktigste møtestedene i Haugesund. Hit kommer frokostgjenger, gamle skolevenner, barnehagebarn og jazzpublikum – og de fleste blir møtt med navn.
Tekst: Solveig Lygre, Baker- og Konditorbransjens Landsforening
Ekteparet Karianne og Svein Arne har et stort hjerte for både håndverket, gjestene sine og hverandre. Foto: Solveig Lygre
«Velkommen til byens bakestue» står det på døren til det hjemmekoselige bakeriet i Haraldsgata, kjent som Norges lengste gågate. Innenfor møter du vennlige smil fra betjeningen og en disk som bugner av håndverksprodukter.
Naturbakst åpnet dørene i august 2001, etter at Karianne og faren, Geir Hauge, bestemte seg for å starte bakeri sammen. Karianne var utdannet konditor og Geir var baker og hadde drevet bakeri tidligere. Tre måneder etter at ideen ble luftet for første gang, var bakeriet en realitet. Svein Arne, som den gang var branningeniør, kom inn i driften ti år senere, da svigerfaren skulle pensjonere seg.
Hovedtema for Årets Bakeri 2026 er bedriftens innovasjon og nyskapningsevne, med fokus på evnen til å bygge en god møteplass. Det er en øvelse ekteparet bak Naturbakst har drevet med i 25 år – uten at de helt kan peke på når det begynte.
– Ja, hvordan begynner det? Det har på en måte utviklet seg over tid, sier Svein Arne. – Jeg tror utgangspunktet var den der frokostgjengen som alltid kom her. Og de trivdes hos oss. I begynnelsen var det mest folk fra næringslivet – folk som drev butikker i sentrum her.
– De hadde egne nøkler, kom en halvtime eller en time før åpningstid, og satte på kaffetrakteren selv. Så gikk de på jobb etterpå, forteller Karianne.
«Frokostgjengen» økte i omfang. Noen falt fra, og andre kom til. Det ble en god blanding av pensjonister og folk fra næringslivet. Pappa Geir var også med i selskapet.
Noen av medlemmene i den faste frokostgjengen som møtes hver morgen for å snakke sammen. De har egen nøkkel slik at de kan låse seg inn før bakeriet åpner. Til høyre sitter Geir hauge som startet Naturbakst sammen med datteren. Foto: Solveig Lygre
– Ja, han tok første bakst, og så satt han sammen med dem og drakk kaffe, før han gikk tilbake i bakeriet og gjorde seg ferdig, sier Svein Arne, som selv har sittet med gjengen i snart 25 år.
– Det er på en måte den gode starten på dagen.
I dag teller «Frokostgjengen» ni–ti personer som møtes hver dag for å løse verdensproblemer.
– Det er så hyggelig å ha en møteplass hvor vi kan komme hver morgen. Her møter vi venner, og så blir vi oppdaterte på det meste og kan diskutere verdensproblemer mens vi spiser frokost og drikker kaffe. I dag har vi snakket om dieselprisene, og i går var det kongens død som var tema, sier ett av medlemmene i «Frokostgjengen».
De er ikke alene om å ha faste dager. En gjeng som gikk ut fra folkeskolen sammen i 1966, møtes på Naturbakst den første mandagen i hver måned. Andre bord fylles av gamle kollegaer, skolevenner og idrettslag.
– Vi ser jo det at vi har blitt en fast møteplass for mange, og jeg tror nok «Frokostgjengen» var det som fikk oss til å se at det å ha stamkunder er veldig viktig. Du merker det jo selv når du går rundt på jakt etter et sted å sette deg. Er det et sted uten et eneste menneske, så går du ikke inn. Da går du heller inn på nabokaféen hvor det er masse folk, sier Karianne.
Geir Hauge er en kreativ mann som alltid har likt å finne på nye ting.
– Pappa har alltid villet lage noe, skape noe, sier Karianne. Det begynte med en kosedag for barnehagene før jul. Naturbakst delte ut pepperkakedeig til alle barnehagene i byen, og så bakte de hus til en pepperkakeby. Da den var ferdig bygget stilte vi den ut i vinduene her i bakeriet, og barnehagene kom og var med på åpningen og vi lagde en skikkelig kosedag for dem, sier Svein Arne ivrig.
Når noen av de ansatte har bursdag får de blomster, kake og bursdagssang. Da vi var på besøk var det konditor Anne Margrete Myraune som fylte år. Foto: Solveig Lygre
– Pappa og en annen var nisser, og de leide en kranbil som løftet dem over taket her. Det hadde vi jo aldri fått lov til i dag. Det var liksom om å gjøre å være galnest mulig – han kunne egentlig tenkt seg å komme ridende inn i Haraldsgata på et reinsdyr, slik at barna fikk se det også, ler Karianne.
Selv om pepperkakebyen har vokst seg for stor og flyttet til et annet lokale i byen, har Naturbakst fortsatt med kosedagen for barnehagene. I dag er det tre nisser med på arrangementet, og ifølge Karianne er det usikkert hvem som synes det er gøyest – barna eller nissene.
– Gata utenfor bakeriet stenges, vi har nisser, hest med kjerre, og noen som synger. Og så deler vi ut boller og saft. Det er kjempegøy, sier Svein Arne.
– Ja, det er veldig kjekt å være med og bidra på sånne positive ting for barna.
Barnehagedagen satte i gang mer. Geir var i dialog med han som var ordfører på den tiden og fikk han til å komme på Naturbakst en formiddag i måneden for å møte folket.
– Da satt han ved et bord i en time og snakket med de som hadde møtt opp. Vi kringkastet både på radio og i aviser at folk kunne komme på Naturbakst og møte ordføreren, forteller Svein Arne.
Svein Arne gikk fra branningeniør før han utdannet seg til baker. I dag er han oftest å finne på kontoret eller i bakeriet, men trør gjerne til i bakeriet ved behov. Foto: Solveig Lygre
– Veldig spesielt, egentlig. Men man lager jo en møteplass. Folk vet om at der kan du komme. Jeg tror det var de første gode tingene som gjorde at Naturbakst begynte å bli mer og mer en møteplass, sier Karianne.
– Det å være litt åpen for å tenke utradisjonelt, det har vi tatt videre, sier Svein Arne.
Under Sildajazz arrangerer bakeriet «Bollejazz» – konserter onsdag, torsdag, fredag og lørdag, en liten festival i festivalen. På lørdagen stenges hele kvartalet, bandet flyttes ut i gaten, og stekeovnen på hjul rulles ut sammen med stolene.
– Vi steker og selger boller ute i gaten, sier Svein Arne.
Resten av året fylles kalenderen av bakekvelder for bedrifter og vennegjenger, og i november og desember av julekakeverksted. Kvelden starter med grøt og saft i kafélokalet, før gjestene går inn i bakeriet og baker julekaker de pakker og tar med seg hjem.
– Veldig koselig stund der det sosiale, det å snakke sammen over bakebordet, kanskje er det viktigste, sier Karianne.
Baker Gry Charlotte Lie trives godt hos Naturbakst, og har vært med nesten siden begynnelsen. Foto: Solveig Lygre
Månedskafé er et annet fast arrangement på Naturbakst. Dette er en møteplass for dem som driver eller jobber i butikker i Haugesund sentrum, og det er sentrumsforeningen som betaler for kaffen.
Et par ganger i året arrangeres pop-up-pizza sammen med en lokal napolitansk pizzabaker.
– Han har ingen restaurant, men driver mye take-away, forteller Svein Arne.
– Vi kom i prat en gang her for noen år siden. Vi er nokså nerdete begge to, og da treffer vi veldig godt. Vi fant ut at vi ville gjøre noe sammen, og da ble det pop-up-pizza her i kaféen.
Etter at ekteparet innlemmet et ekstra rom i kaféen og pusset opp, endret driften seg merkbart.
– Det eksploderte med gjester. Vi fikk et mye større og mer tiltalende lokale med en gang, sier Svein Arne.
Plassen ga rom for scene, og konseptet Naturbakst Live med lokale band. Nå er ekteparet i dialog med musikklinja på Skeisvang videregående skole, der de allerede har vært sponsor for flere oppsetninger.
Både Karianne og Svein Arne hjelper til der det er behov. Her er Svein Arne i smøredisken under lunsj-rushet. Foto: Solveig Lygre
– De ønsker et sted utenfor skolen hvor elevene kan holde konserter, og det skal vi prøve å få til. Det kunne vært en kjempefin måte å trekke litt yngre folk på, sier Svein Arne.
For ungdommen er den delen av byen de ikke helt har knekt koden på ennå.
– Utfordringen er jo ungdommene. Hva skal vi treffe dem med? Vi har prøvd med pop-up på mat, men det er mest voksne folk som kommer, sier han.
Ingen lukkede dører
At Naturbakst også skal være en møteplass for dem som jobber der, er en bevisst greie. Bakeriet har hverken lukkede pauserom eller egne bord for ledelsen.
– Det ligger litt i veggene her at vi skal være åpne og sosiale. Vi setter oss ned der det er ledig, sammen med de andre som jobber her, sier Svein Arne.
– Du vet, vi er jo litt ekstroverte, Karianne og jeg. Vi er til stede for dem som kommer.
At de strekker seg så langt, handler like mye om dem selv som om kundene.
– Vi er jo opptatt av å ha det bra selv, og å ha folk rundt oss som gir energi. Det tror jeg er det viktigste. Det er masse hardt arbeid, men det å faktisk kunne gå ut og møte folk, si hei, det gir noe tilbake til oss. Og det tror jeg smitter over på andre, sier Svein Arne.
– Og så har vi så flinke folk rundt oss. Da kan vi være med på andre ting, komme ut og se og oppleve og få litt input og motivasjon. Der er vi kjempeheldige, sier Karianne.
Svein Arne trekker en linje tilbake til sin egen oppvekst:
– Da vi vokste opp, gikk vi og besøkte hverandre i nabolaget, ringte på hos hverandre. Slik er det ikke lenger. Nå vet vi knapt nok hvem naboene er. Da trenger folk andre steder å møtes.
– Vi kjenner jo alle her, og folk kommer alltid inn og sier hei. De kommer hit og forteller historiene sine. Vi er jo her, vi er til stede, og vi ser folk, avslutter Karianne.
