Bergen Matfestival utfordret Baker- og Konditorlandslaget til å lage Bergens største skillingsbolle til åpningen av Ung Matfest forrige helg. Landslagets hovedtrener, Kjetil Dale Aas, tok utfordringen på strak arm, og laget en skillingsbolle med en diameter på hele seksti cm.
Det var statsråd i Landbruks- og matdepartementet, Sandra Borch, som åpnet festivalen, og hun var mektig imponert over den Bergenske rekord-skillingsbollen.
Aase Lønningdal og Håvar Lundekvam fra Mesterbakeren i Bergen og Håvard og Elias fra vg2 baker og konditor, Sandsli videregående skole, var med å bake skillingsboller til den store gullmedaljen da Ung Matfest åpnet i Bergen 2. september.
Landslagstrener Aas fikk god hjelp av Mesterbakeren Bergen og elever fra vg2 baker og konditor på Sandsli videregående skole. Sammen lagde de både rekordbollene og ca. 2000 vanlige skillingsboller som ble delt ut til alle som møtte opp til åpningen av Ung Matfest.
Skillingsbolle, kanelbolle, kanelsnurr eller kanel i svingene? Kjært barn har mange navn, og hver krik og krok i Norge har en variant av skillingsbollen. Selv om både navn, form og smak kan variere, kommer den originale skillingsbollen fra Bergen, og alle bergensere har et forhold til dette bakverket.
Navnet skillingsbolle stammer fra skikken der man gav brød og kaker navn etter prisen. Opprinnelig ble skillingsbollen solgt for en skilling per stykk, og bergenserne kalte den da altså skillingsbolle.
Skillingsbollen var i utgangspunktet et populært tysk bakverk som Hanseatene tok med til Bergen på 1500-tallet. Bollen ble fort populær i byen, og bakerne i Bergen begynte å bake skillingsboller til folket. Opprinnelig inneholdt skillingsbollen også rosiner, men da det under krigen ble mangel på rosiner forsvant rosinene fra skillingsbollen og fant aldri veien tilbake.