Med faget i ryggmargen

Hjemme på kjøkkenet på Tau, i Strand kommune i Rogaland, har Rune utsikt utover Hidlefjorden og til Stavanger by. Ti kilometer unna ligger Fiskå bakeri. Her var Rune innehaver og daglig leder de siste tjue årene før han "pensjonerte" seg, og i dag er han stadig innom og hjelper til i bakeriet. Det var kjærligheten som brakte ham tilbake til Vestlandet i 2002, etter 34 år i hovedstaden. – Jeg savner fortsatt storbyen innimellom, kan Valestrand røpe.

Ville ut i verden

Etter å ha gått i bakerlære i ett år, var den da sytten år gamle Ostringen usikker på om han ville bli baker, men han var sikker på at han ville ut i verden. Han pakket kofferten og reiste til Oslo.  

– Jeg hadde en kompis der som jeg kunne bo hos til jeg fant noe eget. Jeg fikk jobb så og si på dagen, og jobbet i ett år med å reparere el-apparater før jeg bestemte meg for å fullføre svennebrevet. Da jeg gikk på jobb som bakerlærling igjen, var det i Oslo samvirkelag bakeri. I det jeg satte beina i bakeriet igjen, visste jeg at det var baker jeg skulle bli. Jeg kjente lukta og da var det ikke noe tvil, sier Rune med et blikk som avslører at han er tilbake i 1969.

Bakeriet til Oslo samvirkelag var kjempestort. Det var 34 bakere og seks konditorer på jobb samtidig.

– Dette var både et håndverksbakeri og industribakeri, så her fikk jeg alle muligheter. Jeg stortrivdes. Jeg fikk være med på mange kurs på Statens teknologiske institutt. Dette var midt i blinken, for jeg var veldig nysgjerrig og lærevillig. Jeg fikk prøve meg på alt mulig. Etter læretiden fikk jeg jobb som baker, og senere bakermester her. Det ble flere studieturer til Tyskland, hvor jeg oppholdt meg i til sammen fire måneder. Her fikk jeg bli kjent med meltyper som ikke var vanlige å bake med i Norge på den tiden. Jeg lærte solide håndverkstradisjoner og å bake med surdeig. Tyskerne lå langt fremme når det kom til produksjon, både i industriell og håndverksmessig skala. All denne lærdommen tok jeg med tilbake til Norge, forteller Rune.

Nye utfordringer

Etter ti år i Oslo samvirkelag, var det på tide med nye utfordringer. Valestrand hadde fått øynene opp for hvor viktig det var med god fagkunnskap, og dette ønsket han å jobbe videre med. Fra 1979 til 1982 var han bakerileder ved Norsk cerealinstitutt. Etter det gikk han tilbake til Oslo samvirkelag, før han ble driftssjef i Gomanbakeriet Oslo. Herfra gikk veien videre til Regal Mølle, der han ble fagsjef og fikk jobben med å bygge opp hele systemet fra scratch. - Selv ville jeg jobbe med korn; analyser, prøvebaking, systemer for testing av meltyper og melkvalitet, og var medansvarlig for dette i mange år, forteller Rune ivrig.

Jeg var jo svært interessert i faget, og spesielt engasjert i opplæring. Samtidig førte min politiske interesse meg inn i organisasjonsarbeid, og jeg ble formann i Oslo Baker- og Konditorforening på slutten av 70-tallet. Jeg satt også to perioder i bystyret på 80-tallet, og fikk mange gode kontakter i politikken. Jeg engasjerte meg stort i opplæring, og satt i fagplanutvalget i 1977. Det var gjennom min rolle her at jeg etablerte kontakt med Oslolauget og BKLF for første gang. Det var Håkon Hals som var formann den gang, og BKLF ønsket å rekruttere flere til bransjen. Dette var vanskelig, da maksprisen på kneipp og loff satte en brems på bakeriene sin mulighet for inntjening, noe som igjen begrenset muligheten for å øke lønningene til de ansatte i bakeriene. Gjennom mine politiske kontakter, fikk jeg, sammen med Hals, ordnet et møte med statsråd Astrid Gjertsen i forbruker- og administrasjonsdepartementet. Resultatet av møtet var at maksprisen på brød ble avskaffet, nikker den tidligere politikeren.

De fremste talentene i bransjen

Det var også på denne tiden at Valestrand fikk en forespørsel fra BKLF om han ville være med å arrangere Ung Baker sammen med Tore Sigernes og Nils Fredrik Frium. Sammen skulle de ta ut de fremste talentene i bransjen til å konkurrere om å bli Norges beste unge baker. Valestrand var både trener for utøverne og dommer i konkurransen.  

– Jeg var også dommer i EM Ung Baker, og vinneren av den norske konkurransen fikk være med å konkurrere i europamesterskapet. Dette var starten på konkurranser i bakerfaget, og på prosessen som ledet til det norske Baker- og Konditorlandslaget, sier Valestrand.

Landslaget er en arena for faglig utvikling og et viktig virkemiddel for rekruttering til bransjen. Dette er to faktorer som henger tett sammen, og som alltid har vært viktige for Valestrand.

– På nittitallet ble jeg med i BKLFs etterutdanningsutvalg. Vi etablerte Baker- og Konditorakademiet og vi tok initiativ til å få etablert en etterutdanning i baker- og konditorfaget. Nå først, etter et kvart århundre, ser vi resultater av dette med Spesialisering i baker- og konditorfaget ved Fagskolen i Viken, sier Rune; tydelig oppgitt over tiden det har tatt.

90% norsk innen 2030

I 2021 ble Matkornpartnerskapet etablert. Partnerskapet skal jobbe for at vi i Norge skal bli mer selvforsynte med matmel. Målet er 90% norsk innen 2030.

– Jeg har vært innom veldig mange bakerier i Norge opp igjennom årene, og kan si at det generelt er for lite kunnskap om det å bake med norsk mel. Dersom vi skal bli selvforsynte med matmel må vi kanskje regne med et mel med noe lavere proteininnhold. Dette vil kreve større kunnskap hos norske bakere, da ulikt mel krever ulike metoder og baketeknikker. Mitt håp er at dette vil bli mer vektlagt i videregående utdanning i fremtiden, sier Rune, som er bransjeforeningens representant i partnerskapet. Her er Rune veldig engasjert, og får brukt sin kompetanse både innen baking og møllevirksomhet.

- Dersom jeg fikk oppfylt tre ønsker, ville det være at vi fikk en høyere fagutdanning i baker- og konditorfaget som var likestilt med andre høyere utdanninger, at RÅK-ordningen ble avskaffet og at vi fikk på plass opprinnelsesmerking av baker- og konditorvarer, sier Rune bestemt.

Selv om Rune pensjonerte seg for noen år siden, ligger han ikke på latsiden. Han ble "født" inn i bransjen, og har alltid vært svært engasjert i faget. Han har vært med å utvikle fagskolestudiet Spesialisering i baker- og konditorfaget, og var en av foreleserne da faget startet opp i 2024.

– Nå kan jeg jobbe bare med det jeg liker aller best. I tillegg tar jobben meg tilbake til storbyen med jevne mellomrom, og jeg får tilfredsstilt noe av behovet for å kjenne på det pulserende storbylivet, smiler den "pensjonerte" bakermesteren fornøyd.