Brødskala’n har i over 20 år vært en viktig bidragsyter til økt etterspørsel av grovt brød. Samtidig er Brødskala’n en kulturbærer som har bidratt til å definere det norske grovbrødet sin posisjon, som er unikt i verdenssammenheng.
Brødskala’n er en frivillig merkeordning som viser hvor grovt et brød er, basert på andel sammalt mel.
Merket gjør det enkelt for forbrukerne å velge grovere og sunnere brød. Over 2 150 produkter er nå merket.
I 2023 vant Brødskala’n Helsedirektoratets pris for sunnere kosthold for sin tydelige, enkle og velkjente ordning.
Grove brød gir mer fiber, bedre fordøyelse, jevnere blodsukker, lengre metthet og kan redusere risiko for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Alle produkter med Brødskala’n viser nøyaktig grovhetsprosent, slik at forbrukerne ikke villedes.
Ordningen støttes av helsemyndighetene og suppleres av sunnhetsmerket Nøkkelhullet.
Den største verdien ligger i den felles definisjonen og beregningsmetoden for grovhet – viktig for å sikre tydelighet i hele bransjen og styrke grove brød som en av Norges mest bærekraftige og sunne matvarer.
Forbrukerundersøkelser viser høy tillit til merket sammenlignet med andre merkeordninger, men heller ikke Brødskala’n er fri for kritikk. Det tar Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) som merkeeier på alvor.
Siden 2023 har BKLF hatt et pågående arbeid med å revidere Brødskala’n. Fordi Brødskala’n opererer i krysningen mellom flere fagfelt er arbeidet komplekst og tidkrevende. Økt fokus på kosthold, ernæring, ultraprosessert mat og helse gjør arbeidet med Brødskala’n desto viktigere.
I det pågående arbeidet har BKLF valgt å gå dypt inn i alle forhold som har betydning for Brødskala’n. Hva skal Brødskala’n være en markør for, hvordan kan dette best speiles, og hvordan kan vi sikre merkebestemmelser som fungerer i praksis?
Forhold som kornets biologi, mølleprosesser, baketeknikk, ernæring, helse og forbrukers preferanser er alle en del av gravitasjonsfeltet som berører Brødskala’n. Tydeligst står brytningen mellom praksis på den ene siden og akademia på den andre siden. En rekke forhold er kjent fra før. Samtidig har BKLF i sitt arbeid avdekket nye interessante forhold av betydning for Brødskala’ns bestemmelser.
Når vi nå gjør en grundig og detaljert revisjon er det BKLF sin overordnede målsetning å lande på bestemmelser som står seg de neste ti årene. Derfor har vi heller vektlagt å gjøre arbeidet grundig, enn raskt.
Selve merkingen er viktig, men ikke det aller viktigste. Det er arbeidet med beregningsmåten - selve definisjonen av hva norsk grovbrød skal være i fremtiden som er den virkelige verdien i merket. Det er viktig at hele bransjen slutter opp omkring merke og den beregningsmåten som blir valgt, for ellers ender vi med å skape forvirring om hva norsk grovbrød faktisk er. Da risikerer vi å sparke bein under ett av de sunneste og mest bærekraftige næringskildene vi har i Norge i dag.
Gjennom 2025 har vi dratt sammen våre funn og fornyet innsikt i noen hovedvalg på hvilken vei Brødskala’n kan gå videre. Målsetningen vi jobber etter nå er å beslutte reviderte bestemmelser i løpet av 2026. Vi vil i den nærmeste tiden konsultere bransjeaktører på de hovedvalg vi står overfor før styret i BKLF til slutt får i oppgave å konkludere. Så snart beslutning er tatt, vil bransjen bli presentert for de nye bestemmelsene med tilhørende overgangsordninger.
For en ting er sikkert. Endring kommer. I en polarisert verden er tillit mangelvare og dyrebart. Det er i våre felles interesser å lytte til kritikk og gjøre justeringer så vi sammen opprettholder Brødskala’ns tillit. Uten tillit faller merkeordningen gjennom og mister sin funksjon. Det taper både forbruker og baker på. Derfor tar BKLF Brødskala'n på alvor.
Gunnar Bakke
Direktør
Baker- og Konditorbransjens Landsforening
