Tid for lussekatter

Lussekatter blir bakt både hjemme og i bakeriene i tiden rundt Luciadagen 13. desember. De spiralformede bollene farges med safran, som gir lussekattene en gul farge, og var tidligere et symbol på sol og lys.

Spiralformen er et urgammelt symbol på liv og sol, og lussekattene bakes i ulike spiralformer, ofte med én eller to slynger. Det finnes også mange andre varianter som Luciakrone, Kirkedør, Gutt, Fugl, Prestens hår, Gullvogn, Stjerne, Lilje og Julegalt. Lussekattene pyntes vanligvis med rosiner.

Historien

Lussekatter har røtter i søte safransbrød fra Nederland og Nord-Tyskland, der de ble kalt duivekater. I Sverige ble de kalt både dyvelskatt, döfvelskatt eller djevelskatt, ord som knyttes til folketroen om at bakverket skulle beskytte mot onde makter. Senere ble navn som lussebulle, lussekuse, saffransbulle, saffranskuse og julkuse vanlige. Disse betegnelsene viser både til krydderet (safran) og til luciatradisjonen som bakverket ble en del av på 1800-tallet. Skikken kom til Sverige på 1800-tallet, og navnet «lussekatt» dukket opp mot slutten av århundret.

Den moderne luciafeiringen vokste frem i Sverige på samme tid, som en lysfest med tidlig morgentradisjon og servering av boller. Til Norge kom skikken først på slutten av 1950-tallet.

Luciadagen markeres for å minne om helgenen Lucia. Skikken med Lucia, en hvitkledd pike med krans og levende lys i håret, oppsto på svenske herregårder tidlig på 1800-tallet. Feiringen var en tidlig morgenhøytid der husets yngste piker serverte kaffe og bakverk til familien. Etter hvert spredte tradisjonen seg fra herregårdene til finere hjem og høyere samfunnslag, og rundt 1900 var luciafeiringen blitt en allmenn skikk i Sverige. Med denne utviklingen fulgte lussekatter som en fast del av «lussefrokosten», sammen med andre søte brød og drikker.

Skikken kom til Norge på slutten av 1950-tallet og ble særlig knyttet til luciaprosesjoner tidlig om morgenen. I barnehager og skoler gikk luciapiker og stjernegutter i tog, og etter opptoget ble det gjerne servert lussekatter sammen med kaffe eller gløgg, slik skikken lenge hadde vært i Sverige.

Luciafeiringen her til lands har også blitt koblet til den eldre norrøne Lussi-tradisjonen. Lussi var en vette, som ifølge folketroen besøkte gårdene natten til 13. desember for å kontrollere juleforberedelsene, og lussinatten var forbundet med overtro og forestillingen om kampen mellom lys og mørke.

Viktig tradisjon

I dag er lussekatter en etablert del av norske førjulstradisjoner. Omtrent én av fem nordmenn har som tradisjon å bake lussekatter hjemme i førjulstiden. Blant yngre voksne er andelen enda høyere – nær tre av ti oppgir at denne skikken er viktig for dem. I tillegg til hjemmebaking selges lussekatter på bakerier og konditorier i dagene rundt luciafeiringen.

Et bakeri som baker og selger store mengder lussekatter i desember er Baker Hansen i Oslo. Vi besøkte dem en travel desembermorgen for et par år siden for å se hvordan de har gjort lussekattbakingen til noen av årets hyggeligste dager i bakeriet.

Kilder: Store norske leksikon