Mesterbrevordningen står for høy faglig kvalitet, bred kompetanse og lang yrkesfaglig erfaring. Det er også være et kvalitetstempel som bedrifter kan benytte i sin markedsføring og rekruttering til faget. Men hvordan brukes dette merke i Baker- og Konditorbransjen, spør bransjedirektør i BKLF, Gunnar Bakke.
Mesterbrevet er en flere hundre år gammel institusjon, som opprinnelig var knyttet til håndverkssamfunnets tradisjon og overføring av kunnskap fra lærling til svenn til mester. Mestertittelen viste at man var kyndig i faget og klar til å starte egen bedrift.
Mestertittelen er jf. Mesterbrevlovens §1.lovbeskyttet slik at bare personer med gyldig mesterbrev har rett til å bruke tittelen mester.
Mesterbrevet har beholdt sin betydning som kvalifikasjon i arbeidsmarkedet, selv om rollen varierer mellom yrker. I bransjen bør mestermerket brukes mer aktivt i markedsføring og
rekruttering, og gis økt faglig innhold for å styrke det som kvalitetsstempel.
84% av de som handler hos en håndverksbedrift føler seg tryggere ved å bruke en mesterbedrift, viser en undersøkelse av Norstat i juni 2024. I samme undersøkelse viser hele 80% at de foretrekker mestere og mesterbedrifter med god faglig kompetanse.
Det finnes ca 19 000 med mestertittel i Norge i dag fordelt på 70 yrker. Størst er byggfagene.
For baker og konditorbransjen er det kommet 439 bakermestere og 312 konditormestere siden oppstart av mesterbrevordningen. Imidlertid er det langt færre som er aktive. Her er tallet 80 bakermestere og 68 konditormestere.
Så spørsmålet er om det ikke er på tide å børste melstøv av mestertittelen og bruke denne mer aktiv som stolt yrkestittelen i markedføring av bedriften. Mesteren har i tillegg flere konkrete roller å fylle i en bedrift.
Mange har tatt til orde for å kunne gi mesteren en høyere akademisk grad. I Fagskolen Viken er det etablert et allment spesialkurs for baker- og konditorsvenner som tilbyr fordypningskunnskaper innen råvare, kjemi og prosess for svenner som ønsker å videreutvikle seg. Studiet inneholder også en modul om ledelse, økonomi og markedføring som danner det teoretiske grunnlaget for å kunne løse mesterbrev. Studie gir totalt 30 studiepoeng.
Frem til ny mesterbrevlov er vedtatt, kan Mesterbrevnemda dessverre ikke direktegodkjenne nye fagskoleutdanninger som annen godkjent utdanning, men det er en mulighet for at den enkelte søker kan søke fritak for mesterutdanningen på bakgrunn av en slik utdanning. Denne ordningen kan anbefales og søknad kan sendes samordnet opptak.
Personer med mestertittel kan også brukes mer aktiv i bransjen både som faglige ledere for lærlinger, men også som medlemmer i svennenemdene. Bransjen kan bidra til at de med mesterutdanning får en enda mer aktiv rolle, og dermed øker bevistheten og verdien av mesterbrevet.
BKLF sertifiserer håndverksbakerier, hvor mestermerket inngår som en del av kvalitetssertifiseringen. Å synliggjøre mestermerket styrker bedriftens omdømme og viser til bransjens lange håndverkstradisjoner.
Kanske er tiden kommet for å løfte mestertittelen enda litt høyere opp, sette merket på uniformen sin. Bruk mestermerket mer bevist i markedføringen. La oss vise at vår bransje har enda flere baker- og kondiormestere som har lange røtter fra håndverkstradisjonen der mestermerket gjennom tidene alltid har stått sentralt.
Gunnar Bakke, direktør og bakermester
Baker- og Konditorbransjens landsforening
